Måter å representere elementer på elektriske kretser

Måter å representere elementer på elektriske kretserI elektriske kretser element grafisk legende (enheter, elektriske enheter) kan representeres både ved kombinasjon og ved intervall.

En kombinert måte å vise elementer på diagrammer

Alle deler av enhver enhet, elektriske apparater er plassert i umiddelbar nærhet og er vanligvis innelukket i en rektangulær, firkantet eller sirkulær kontur laget med en solid tynn linje (fig. 1, a). Den kombinerte bildemetoden finnes hovedsakelig i strømkretser for enheter av automasjonssystemer og andre enkle tilfeller.

Justerte bilder brukes alltid i elektriske kretser, for eksempel, som vist i fig. 1c, som viser et enkelt spolerelé med to koblings- og en pulskontakt. Reléutganger er nummerert av produsenten, deres tall 1-10 er omgitt av sirkler. Byttekontakter er koblet til pinnene 1, 3, 5 og 2, 4, 6, pulskontakten er koblet til pinnene 9 og 10.

Opplegg laget av kombinerte (a) og intervall (b) metoder. Et eksempel på et relébilde (c) på en kombinert måte

Ris. 1. Opplegg laget av kombinerte (a) og intervall (b) metoder.Et eksempel på et relébilde (c) på en kombinert måte

Utvidet visning av elementer i diagrammer

Det brukes hovedsakelig i elektriske diagrammer, fordi med denne metoden er de elektriske kretsene godt synlige, noe som i stor grad letter lesingen av diagrammene. Dette er lett å verifisere ved å se på fig. lb, som viser samme krets som i fig. 11, a.

Med den distribuerte metoden, de konvensjonelle grafiske betegnelsene på komponentene til enhetene, er enhetene plassert på forskjellige steder, men på en slik måte at de enkelte kretsene er tydeligst avbildet. Tilknytningen til de viste kontaktene, spolene og andre deler til samme enhet er etablert av referansebetegnelserplassert nær bilder av alle deler av det samme apparatet. Så i fig. 1, b nær kontaktene til den magnetiske starteren (kraft og hjelpeutstyr), samt nær bildet av spolen, er KM skrevet. Et annet eksempel: i henhold til de samme referansebetegnelsene KK1 (KK2) er det enkelt å fastslå tilhørigheten til kontakter og spoler termiske reléer.

La oss bruke fig. 1b for å illustrere en meget praktisk teknikk som letter orientering i skjemaer laget på en distribuert måte. Denne teknikken brukes av en rekke designorganisasjoner. Det er som følger:

1. Kretser er nummerert i diagrammet. I dette eksemplet er plasseringen av de mulige kretsene (linjene) nummerert 1 - 10.

2. En plate er plassert under bildet av hver spole. I kolonne D viser platene numrene på kretsene der hovedkontaktene er innført, i kolonne 3 numrene på kretsene der kontaktkontaktene er innført, og i kolonne P brytekontaktene.Antall celler i platen er lik antall kontakter på enheten, så den kan brukes til å bestemme hvilke kretser som skal søkes.

3. På diagrammet, nær referansebetegnelsene, angi på bildet av kontakten nummeret til kretsen der den tilsvarende spolen er inkludert. I det aktuelle eksemplet er det vist tre plater som er plassert under bildet av spolene KK1, KK2 og KM. I platen under KK1 (KK2) er det ingen kolonne G og Z, siden termiske reléer verken har hoved- eller lukkekontakter, og kolonne P viser 7. Og faktisk er kontaktene KK1 og KK2 lagt inn i krets 7.

I platen under spolen KM i kolonne D er det tall 2, 3 og 4. Dette tyder på at magnetstarteren med sine hovedkontakter bryter forsyningskretsene 2, 3 og 4. I kolonne 3 er det to adresser: 8 og 9 , i kolonne P — adresse 10 og ett fritt kranhull. Dette betyr at starteren har to NO og to NC-kontakter, en NC-kontakt er ledig.

Skjematiske diagrammer viser ofte enheter (enheter, regulatorer, etc.) som har egne kretser. I dette tilfellet, på et skjematisk kretsdiagram, er disse enhetene avbildet på en forenklet måte (bare inngangs- og utgangskretsene og forsyningskretsene til forsyningsspenningen er vist), og en detaljert ide om prinsippet om driften av installasjonen er gitt av settet med kretsskjemaet og kretsskjemaet på enhetene.

I de grunnleggende elektriske diagrammene er de konvensjonelle grafiske betegnelsene for komponentene til de elektriske enhetene som er involvert i en krets avbildet fortløpende etter hverandre i en rett linje, og de individuelle kretsene - den ene under den andre, inntil parallelle linjer er dannet (utførelse av kretsen for linje). Vertikal justering av linjer er tillatt.

Kommunikasjonslinjer mellom enheter vises i sin helhet, men i noen tilfeller, for ikke å gjøre kretsen uskarp, kan de bli avbrutt. I dette tilfellet slutter linjeskift med piler. Hoved-(strøm)kretsene til kretsene er implementert i et flerlinjet bilde. I en enkeltlinjetegning er disse skjemaene vist når de vises for forklaring. De elektriske hovedkretsene for kontroll, regulering, signalering og strømforsyning er alltid implementert i et flerlinjet bilde.

Startposisjon for enheter. Kontaktene til automatiske maskiner, brytere, knapper, releer og andre koblingsenheter på diagrammene er avbildet i fravær av strøm i alle kretsløpene i kretsen, det vil si under forutsetning av at det ikke er strøm i spolene til reléer, kontaktorer , magnetiske startere etc., eller er så liten at ankeret ikke kan tiltrekkes (et typisk eksempel er strømmen i overbelastningsreléspolen under normal belastning) og ytre kraftkrefter virker ikke på knapper, brytere, reléarmatur o.l. Derfor vises alle kontakter i diagrammene som åpne og alle brutte kontakter som lukkede.

Dersom det gjøres unntak fra denne regelen i nødvendige tilfeller, dvs. hvis individuelle enheter vises i valgt driftsmodus, er en tilsvarende forklaring gitt i diagrammet.Enheter som ikke har en deaktivert posisjon gjengis i standardposisjonen. Kontaktene til bryterenheter med to startposisjoner (for eksempel et to-posisjons overstyringsrelé) er vist i en vilkårlig valgt posisjon, som er forklart i diagrammet. Diagrammer over flerposisjonsbrytere, for eksempel styrekretsbrytere, er supplert med koblingsskjemaer.

Vi anbefaler deg å lese:

Hvorfor er elektrisk strøm farlig?