Noder av automatiske kontrollkretser som en funksjon av tid

Elektromagnetisk, elektronisk, motorisk og elektropneumatisk er mye brukt i automasjonskretser. tidsrelé... De vanligste konverteringsskjemaene for signalvarighet er vist i fig. 1. Diagram fig. 1, og gir en puls av en viss varighet, uavhengig av varigheten av pressingen knapper SB. Etter å ha trykket på knappen SB aktiveres relé K, som gir en impuls til å slå på mekanismen. Varigheten av pulsen bestemmes av tidsforsinkelsen til KT-reléet. SB-knappen kan erstattes med et KQ kommandorelé.

Diagrammer Fig. 8, b (med elektromagnetisk tidsrelé) og fig. 1, c (med elektropneumatisk eller motorisert tidsrelé) brukes til å levere en kortvarig puls etter starten av handlingen til kjørebryteren SQ. I disse og påfølgende ordninger, i stedet for kontakter bevegelsesbryter KQ relékontakter kan brukes.

Ris. 1. Kretser for konvertering av varigheten av signaler

Skjema fig.ld tilveiebringer en puls med varighet tKT2 med en tidsforsinkelse tKT1 etter starten av virkningen av bryteren SQ.

Kretsnoden Fig. 1, e. Dersom det kreves en tidsforsinkelse tKT1 før denne pulsen tilføres, vil kretsen i fig. 1, e. Pulsvarigheten er tKT2.

I posisjonskontrollkretser vil kretsen på fig. 1g, som utfører funksjonen til å gi en lang kommando etter slutten av støtet på utløserbryteren SQ. Kommandoen avbrytes ved starten av en ny handling på SQ-bryteren.

En kort tidsforsinkelse (opptil 1,5 s) kan oppnås ved å slå på og av på vanlig måte mellomreléer på grunn av shunting av spolene deres med kondensatorer eller dioder.

I diagrammet på fig. 2, og når kontakten KQ er lukket, aktiveres relé K med en tidsforsinkelse bestemt av ladetiden til kondensator C. Når KQ er lukket, går også relé K tilbake med forsinkelse på grunn av utlading av kondensator.

Ris. 2. Oppnå tidsforsinkelser ved å shunte spolene til mellomreleer med kondensatorer eller dioder

For å oppnå en tidsforsinkelse kun når reléet er på, bruk kretsen i fig. 2, b. Forsinkelsen når reléet er slått av er praktisk talt fraværende, siden kondensatoren raskt utlades til motstanden R (motstanden til motstanden R er betydelig mindre enn motstanden til reléspolen K). Et lignende problem løses av kretsen i fig. 2c, som bruker én åpningskontakt til KQ-reléet. Ulempen med denne kretsen er det betydelige tapet av energi gjennom motstanden i fravær av et signal.

Opplegget i fig. 2d, der når kontakt KQ åpner, slås relé K av med en tidsforsinkelse kontrollert av motstand R.

I henhold til diagrammet i fig. 2, e opprettes en tidsforsinkelse når K er av etter at kontakten til kommandoreléet KQ er lukket.

Hvis det kreves en liten forsinkelse i returen av relé K når kommandoreléet KQ er aktivert, vises diagrammet i fig. 2, e, hvor spolen til reléet K er shuntet av en diode.

Opplegget for å generere pulser med en gitt varighet og driftssyklus er vist i fig. 3, a. Varigheten av pulsen bestemmes av tidsforsinkelsen til KT2-reléet, pausen bestemmes av forsinkelsestiden til KT1-reléet.

Ris. 3. Relékretser for generering av pulser

I fig. 3, b er det gitt et diagram over den periodiske innkoblingen av mekanismen med forlenget pausetid Innkoblingstiden til kontaktoren KM er lik tidsforsinkelsen til reléet KT1, varigheten av pausen er summen av forsinkelsene til reléet KT2 og KTZ. Tidsdiagrammet er vist i fig. 3, c.

Skjematikk av pulsgeneratorer av tidsreleer eller logiske elementer (se nedenfor) brukes også til å regulere driftshastigheten til lineære mekanismer. Temperaturregulatoren ble også utbredt, og inneholdt en KEP-12U kommandoenhet, på mange måter lik et motortidsrelé. Enheten har en executive motor, variable gir, kamtrommel, bryter og 12 kontakter.

Hastighetsregulatorer bruker vanligvis ordningen for syklisk drift av KEP-12U-enheten (fig. 4, a). Kretsen er laget ved hjelp av reléene K1 og K2 og kontaktene til kommandoenheten KT.1 og KT.2, hvis kretsskjema er vist i fig. 4, b.

Før du starter arbeidet, slå på S-bryteren.Når KQ-relékontakten er kort lukket, og gir en kommando om å starte driftssyklusen, er K1-reléet strømførende og selvlåsende. Relé K2 aktiveres ved å slå på kommandoenheten KT. Motorviklingene LM1 og LM2 aktiveres og kamtrommelen begynner å rotere. Utgangskontaktene til enheten KT.3, KT.4, etc., sekvensielt lukkende, på de angitte tidspunktene (se diagrammet i fig. 4, b) gir kommandoer for å slå på de lineære mekanismene. Midt i syklusen åpnes kontakt KT.1 og relé K1 slås av.

Figur 4. Linjehastighetskontroller med KEP-12U-enheten

Reléspolen K2 støtter strømforsyningen gjennom kontakten til enheten KT.2. Etter å ha rotert trommelen gjennom en vinkel på 360 °, åpnes kontakten KT.2, motoren til KEP-12U-enheten stopper. Kjeden er klar for neste syklus.

Avslutningsvis vil vi vurdere to ordninger for fjernkontroll av forsinkelsen av elektromagnetiske tidsreléer.

For å endre forsinkelsen fra sentralen kan man bruke en to-spols relékrets med triggerspoler KT.1 og returspoler KT. 2 (avmagnetisering), hvis MDS er rettet motsatt (fig. 5, a). Utløserspolens MDS justeres ved hjelp av RP-potensiometeret. For å unngå gjentatt drift av CT-en etter at magnetiseringsreverseringen er returnert og utløst, må MDS-en til utløsningsspolen være mindre enn MDS-verdien som er tilstrekkelig til å trekke ankeret, eller dens egen relé-lukkekontakt må innføres i kretsspolen (fig. 5, a).

Figur 5. Skjema for fjernjustering av tidsreléforsinkelsen

I henhold til diagrammet i fig.5, b foreta en fjern endring i tidsforsinkelsen til et enkelt spolerelé. Når kontakten KQ åpner, flyter reléspolen KT rundt med en avmagnetiseringsstrøm som reguleres av motstand R. Når avmagnetiseringsstrømmen øker, avtar reléets forsinkelse og omvendt. Med en forsyningsspenning på 220 V brukes et relé med en spole for en nominell spenning på 110 V.