Typer vindparker

Typer vindparkerDe bakkede er de vanligste, på grunn av den enklere installasjonen. Offshore vindturbiner, etterkommere av vindmøller, er installert i naturlige høyder. I tillegg kan vindgeneratoren i industrikvalitet settes sammen og settes i drift på 10 dager. Å skaffe de nødvendige tillatelsene for driften krever imidlertid mye mer tid. Det kraftigste kraftverket av denne typen ligger i Roscoe (Texas, USA) med en total kapasitet på 780 MW og okkuperer et område på omtrent 400 km. sq.

Vindturbiner på land, installert i kort avstand fra havet eller kysten, blir stadig mer populære. På grunn av temperaturforskjellen mellom land og vannflate blåser det en sterk bris langs kysten to ganger i løpet av dagen. På dagtid rettes havbrisen mot kysten, og om natten beveger brisen seg fra den avkjølte kysten til vannet.

Som andre områder av alternativ energibruk som lysteknologi, tidevannsenergi og geotermiske prosesser, fortsetter vindenergi å utvikle seg. Vindparker til havs, som bygges i havet rundt 10 kilometer fra kysten, er ganske lovende løsninger.Slik utplassering av intrageneratorer krever ikke bruk av betydelige landressurser og gir høy effektivitet på grunn av jevnlig og sterk havvind. Disse kraftverkene reiser seg på sokkelområdene i det grunne havet. Vindturbiner monteres på pelefundamenter. Naturligvis er en slik design mye dyrere enn en tradisjonell bakkebasert. Den største havvindparken er Midelgründen (Danmark) med en installert effekt på 40 MW.

Flytende vindparker åpner en ny side i historien til alternativ energi. Det første store prosjektet av denne typen ble iverksatt i Norge sommeren 2009. Hva kan man for eksempel ikke si om solkraftverk, pga. lysteknologien har ikke endret seg nevneverdig siden introduksjonen av de første solcellepanelene, og den generelle utformingen av lysgeneratorer har holdt seg den samme.

Det norske selskapet StatoilHydro har designet flytende vindturbiner for dypt vann. En 2,3 MW demonstrasjonsversjon ble avduket i september 2009. Den 5300 tonn tunge, 65 meter høye turbinen, kalt Hywind, ligger 10 kilometer utenfor sørvestkysten av Norge. Høyden på vindturbintårnet er 65 meter, og dens undervannsdel går til en dybde på 100 meter. Ballast brukes til å stabilisere vindturbintårnet og senke det ned til ønsket dybde. For å hindre fri drift er hele konstruksjonen forankret med tre kabler. I fremtiden forventer selskapet å øke turbineffekten til 5 MW ved å øke diameteren på rotoren.

Typer vindparker

Vi anbefaler deg å lese:

Hvorfor er elektrisk strøm farlig?