Hvordan bestemme kostnadseffektive bruksmåter for transformatorer til to-transformatorstasjoner
Artikkelen undersøker metodikken for å velge en økonomisk driftsform for en to-transformatorstasjon, inkludert en eller to transformatorer i drift (avhengig av belastningen).
Antallet transformatorer som inngår bestemmes av tilstanden som sikrer minimum effekttap i disse transformatorene ved drift i henhold til en gitt lastplan.
Effekttapene i en transformator er summen av tapene i kjernestålet (tomlastetap) og tapene i transformatorviklingene (kortslutningstap). Tapene i stålet til kjernen er ikke avhengig av belastningen til transformatoren, og tapene i viklingene endres proporsjonalt med kvadratet på belastningen (effekt S eller strøm I). Rangeringsdataene for denne typen transformatorer gir verdien av kortslutningstapet ved nominell belastning.
De totale effekttapene i en transformator ved belastning S bestemmes av forholdet:
hvor S er spesifisert last; Sn — merkeeffekten til transformatoren.
Denne avhengigheten har formen vist på figuren (kurve 1).
De totale tapene i to transformatorer av samme type med en felles last S bestemmes av forholdet:
Avhengigheten har formen vist på figuren (kurve 2). Når verdien av Sgr. (begrensende effekt) effekttapene i en transformator og to påslått samtidig er like.
Verdien av Sgr. kan oppnås ved formelen:
Verdien av Sgr er av stor praktisk betydning, da den lar deg velge den optimale driftsmodusen til transformatorstasjonen. Ved last S mindre enn Sgr anbefales det å operere når en transformator er tilkoblet, når S er mer enn Sgr anbefales det å koble til to transformatorer. Samtidig oppnås et minimum av kraft- og energitap. Effekten av å redusere effekttap kan estimeres ved å bestemme forskjellen i tap for lasten S når en og to transformatorer er inkludert.
Avhengighet av effekttap på lasten når en og to transformatorer er tilkoblet
