Vedlikehold av kontroll- og signalutstyr for undersentralsentraler

Kontroll- og signalkretser

På transformatorstasjoner er fjern- og automatisk kontroll av effektbrytere og andre enheter mye brukt. Essensen av disse kontrollmetodene ligger i det faktum at fra kontrollpunktet (sentralt eller lokalt kontrollpanel) sendes et signal gjennom kabelkommunikasjonslinjen, som virker på enhetens utøvende organ (for eksempel en bryter), posisjonen som må endres.

Dette signalet kan gis av operatøren, relébeskyttelsesanordninger, automatisering osv. Samtidig, ved hjelp av lys- og lydsignaler, overvåkes posisjonen til koblingsutstyret under normale forhold, nødavstengning av det elektriske utstyret er signalisert osv. n. enheter, nedenfor er ordningene for drift av noen av dem, ved hjelp av hvilken det utføres:

• styring av diverse svitsjeutstyr (brytere, frakoblere, etc.),

• signalisering av den tekniske tilstanden til det elektriske utstyret under normale, nødsituasjoner og andre driftsforhold.

Når du gjør deg kjent med følgende kontroll- og signalordninger, må du huske på at i dem er posisjonen til alle kontakter indikert for av-posisjonen til utstyret og i av-tilstanden til relé- og kontaktorviklingene.

Styre- og signalutstyr for oljebrytere

I fig. 1 viser f.eks. et forenklet oljebryterstyrings- og signalskjema, med bryterstillingslyssignalering og styrekretslysovervåking. Hvis det er nødvendig med en nødavstengning av en kobling på grunn av en feil, sendes kommandosignalet fra relévernet via relébeskyttelseskontakten (fig. 1).

Men hvis det er nødvendig å reaktivere linjen eller transformatoren etter kort tid (som er vanlig i elektriske nettverk) etter at de er koblet fra beskyttelsen (årsaken til feilen eller avbruddet kan forsvinne i løpet av denne tiden), så kommandosignalet for å lukke strømbryteren forsynes av den automatiske lukkeanordningen som lukker PA-kontakten...

Figur 1. Styrekretser for bryteren med lysstyring av styrekretsene: a — kontroll- og signalkrets, b — blinkende enhetskrets

Signalering av posisjonen til bryteren (eller annen enhet) kan gjøres med et lyssignal, og signalisere en endring i posisjonen - med et lydsignal.

Styrekretsen drives av DC fra batteriet.Diagrammet ovenfor lar deg overvåke helsen til kretsen for den påfølgende operasjonen og tilsvarer av-tilstanden til strømbryteren og O «Deaktivert»-posisjonen til kontrollbryteren KU. I dette tilfellet er kontaktene 11 og 10 på KU-bryteren lukket. På kontrollpanelet lyser lampen LZ, koblet i serie med tilleggsmotstanden R1 og viklingen til den mellomliggende kontaktoren til girkassen, med et konstant lys, noe som indikerer integriteten til bryterkretsen og på-posisjonen til AP-bryteren .

I dette tilfellet kan ikke kontaktoren KP slås på, fordi strømmen i viklingen, begrenset av motstandene til motstanden R1 og lampen LZ, er utilstrekkelig til å aktivere den.Motstandene i kretsen til lampen LZ og LK slås på , så hvis de er skadet, er det ingen falsk bryter på eller av. For å slå på bryteren, flyttes KU-nøkkelen til posisjon B1. LZ-lampen får strøm fra (+) CMM-bussen (det såkalte blinkende pluss) og begynner å blinke. Før vi sporer videre operasjoner med KU-tasten, la oss se på hvorfor lampen blinker i dette tilfellet.

Faktum er at en spesiell enhet kalt et par pulser er koblet til (+) CMM-bussen, hvis diagram er vist i fig. 1, b. I tilfelle avvik, det vil si når bryteren er i av-posisjon, og dens kontrollbryter KU er i posisjon B1, lukkes kontakten til reléet RP2.1 i kretsen til spolen RP1, en krets opprettes : buss + AL, kontakt RP2.1, relé RP1, buss (+) ShM, kontakter 9-10 på bryteren KU (fig. 1, a), LZ-lampe, motstand R1, hjelpekontakt til bryter B1, kontaktorspole KP , buss — SHU.

LZ-lampen vil brenne med en ufullstendig glød. Relé RP1 vil fungere der begge kontaktene lukkes uten tidsforsinkelse.En av dem (RP1.1) vil lukke spolen til reléet RP1 og lampen LZ vil lyse opp med full lysstyrke, den andre (RP1.2) vil lukke kretsen til reléet RP2, noe som vil forårsake kontakten i RP1 kretsen for å åpne, som vil åpne kontaktene med en tidsforsinkelse, vil LZ-lampen slukke. Reléet RP2 vil da slås av, og dets kontakt RP2.1 i kretsen RP1 vil lukkes med en tidsforsinkelse, hvoretter lampen LZ vil tennes igjen.

Takket være et slikt skjema med et par pulser, lyser lampen i et visst tidsintervall, det vil si at den blinker. Dette vil fortsette til bryterlukkingen er fullført, noe som fører til at bryterposisjonen og KU-bryteren stemmer overens.

La oss fortsette vår undersøkelse av kretsen vist i fig. 1, a. Fra posisjon B1 overføres nøkkelen til posisjon B2, lampen LZ slukker og spolen til KP mottar full spenning gjennom kontaktene 5-8 til KU. Kontaktoren slår på og lukker strømbryteren og lukker den elektromagnetiske kretsen. Deretter overføres KU-nøkkelen til posisjon B («På»). Når bryteren er på, åpner hjelpekontakten B1 og åpner bryterkretsen. En annen hjelpekontakt B2 plassert i avstengningskretsen lukkes, som et resultat av at lampen LK gjennom kontaktene 13-16 begynner å brenne med et jevnt lys, som signaliserer at bryteren og automatiske brytere til tilgangspunktet er slått på og avstengningskretsen er i god stand.

For å åpne bryteren flyttes KU-bryteren fra posisjon B ("På") til posisjon O1 ("Pre-off"), og kontaktene 13-14 lukkes. LK-lampen lyser med et blinkende lys. Deretter overføres nøkkelen til posisjon O2 ("Deaktiver"), og kontaktene 6-7 lukkes.

Den lukkede lampen LK slukker, bryteren blir spenningsløs av utløsningsmagneten EO, og hjelpekontakten B2 som er plassert i utløsningskretsen åpner og bryter utløsningskretsen. LZ-lampen lyser med konstant lys. Samtidig forberedes bryterens lukkekrets igjen, fordi i denne kretsen, når bryteren er åpen, lukkes hjelpekontakten B1. KU-tasten går tilbake til O-posisjon.

Følgende alternativer bør vurderes når du vurderer denne ordningen:

1. etter å ha åpnet strømbryteren, kan den slås på av alle automatiske enheter (AR, ATS, etc.) som lukker RA-kontaktene,

2. Når bryteren er på, kan den kobles fra relébeskyttelseskontaktene til relébeskyttelsesenhetene. I dette tilfellet, i posisjonen for avvik mellom KU-kontrollnøkkelen og bryteren, vil LK- eller LZ-lampen blinke inntil KU-nøkkelen er overført (bekreftet) til O- eller B-posisjon.

I kretsen brukes mistilpasningsposisjonen til å gi et lydsignal for nødavstengning av bryteren på grunn av det faktum at i posisjon B på kontrollbryteren er kontaktene 1-3 og 17-19 lukket, og hjelpekontakten B3 av selve bryteren vil lukke når den er frakoblet. Som et resultat lukkes den hørbare alarmkretsen fra SHZA-bussen, sirenen (eller pipetonen) vil avgi et lydsignal som fortsetter til KU-tasten settes tilbake til O-posisjon .

Disse ordningene er implementert med nøkler for å fikse posisjonen til bryteren ("På", "Av") ved transformatorstasjoner med konstant drift, men med et stort antall tilkoblinger kan det hende at personalet ikke legger merke til slukking av den røde eller grønne lampen, signaliserer et brudd i svitsjekretsene og avstengning. I disse tilfellene brukes ordninger med robust overvåking av helsen til disse kretsene.

På nettstasjoner hvor det ikke er fast tjeneste, benyttes brytere uten å fikse posisjonen til bryteren. Slike nøkler vist i fig. 2, har bare tre posisjoner: B - "På", O - "Deaktiver", H - "Nøytral", som nøkkelen går tilbake til hver gang etter å ha slått til B- eller O-posisjon.

Ris. 2. Styring og signalering av effektbryter med samtidig bruk av drift av veksel-, like- og likestrøm: V - bryterens hjelpekontakter.

Opplegg for å kontrollere og signalisere posisjonen til brytere brukes i forskjellige versjoner, avhengig av brytertype og dens drift, bruk av automasjon eller telemekanikk for å kontrollere brytere og andre forhold. I dette tilfellet endres kretsene til arbeidsstrømmens kretser, så vel som kontrollutstyret.

Altså i nærvær fjernstyring av effektbrytere (på transformatorstasjoner uten konstant belastning) er det umulig å bruke et skjema med signalisering av avvik mellom posisjonen til kontrollbryteren og posisjonen til bryteren, siden denne ordningen krever justering av kontrollbryteren til posisjonen til bryteren etter hver endre sin posisjon.Ved fjernstyring av bryterne, bortsett fra å overvåke av og på-kretsene, er det også nødvendig å bruke separate releer for å sende varselsignaler til DP eller til ledsager hjemme for feil, tilstedeværelse av jordfeil, etc.

I samme fig. 2 viser et annet eksempel på en effektbryterstyringsordning, karakterisert ved det faktum at vekselstrøm, likestrøm og likestrøm brukes samtidig som en kilde for driftsstrøm. Diagrammet er vist for en effektbryter med elektromagnetisk drift. Fjernstyringen av effektbryteren utføres av vekselstrømskinnene ХУ1 og ХУ2. UZ-401-enheten drives av de samme bussene designet for å motta likerettet strøm og lade kondensatorbatteriene C1 og C2.

Når relébeskyttelsen utløses (lukker kontaktene), utlades den forhåndsladede kondensatorbanken C2 til utløsningssolenoiden til EO. I dette tilfellet er bryteren av. Energien til kondensatorbank C1 brukes til å drive automatiske enheter.

Siden UZ-401-laderen opererer på to kondensatorbatterier (det kan være flere av dem), gir kretsen diodene B1 og B2, og gir kun strømforsyning til kretsen der det er nødvendig å lade kondensatorene i forbindelse med driften av beskyttelsesrelé og automatisering. Som i forrige skjema, utføres strømforsyningen til elektromagneten for å slå på EV av DC-busser, siden dette krever en betydelig strøm. Alarmsystemet drives av en vekselstrømkilde.

La oss gi noen forklaringer om diagrammet:

1. fjerninnkoblingen av effektbryteren utføres med KU-nøkkelen.Siden i åpen stilling av bryteren og i nærvær av spenning i bussene til ShU, vil reléet RP1 være i aktivert tilstand, da er kontakten RP1 til relékretsen RP lukket. Når nøkkelen KU dreies til posisjon B, aktiveres reléet RP og med kontaktene slår på kontaktoren KP, som et resultat av at spenningen tilføres elektromagneten til EV, aktiveres den og bryteren slås på.

2. Diagrammet viser et to-posisjons relé RP2. Når bryteren er slått på, lukker relé RP2 sin kontakt i alarmkretsen, så når bryteren er slått av av relébeskyttelse (eller ved spontan utløsning), relé RU1 er aktivert, lukker kontakten, som dermed aktiverer den hørbare alarmen (fra SHZA-bussene).

3. Ved feil på UZ-laderen (kontakten til UZ-reléet, som styrer enhetens brukbarhet, lukkes), aktiveres indikatorreléet RU2 og det gis et akustisk varselsignal (gjennom SHZP-bussene). Lyssignalering av posisjonen til bryteren med lamper LZ («Deaktivert»), LK («Aktivert»), LS («Nødavstengning av bryter og funksjonsfeil på laderen») utføres gjennom AL-bussene.

4. Relé RP1 tjener til å blokkere effektbryteren fra flere stenginger i tilfelle kortslutning. Ved kortslutning slås bryteren av av relébeskyttelse, og ytterligere kortslutning blir umulig, siden RP1-reléet vil bli lukket av kontaktene.