Bestemmelse av transformasjonsforholdet til krafttransformatorer

Transformasjonsfaktoren (K) er forholdet mellom HV-viklingsspenningen og LV-viklingsspenningen når transformatoren er tomgangslast:

For treviklingstransformatorer er transformasjonsforholdet forholdet mellom viklingsspenningene HV / MV, HV / LV og MV / LV.

Verdien av transformasjonskoeffisienten lar deg sjekke riktig antall omdreininger av transformatorviklingene, derfor bestemmes den for alle grener av viklingene og for alle faser. Disse målingene, i tillegg til å kontrollere selve transformasjonsforholdet, gjør det mulig å kontrollere riktig installasjon av spenningsbryteren i de tilsvarende trinnene, samt integriteten til viklingene.

Dersom transformatoren er installert uten åpning og samtidig flere kraner ikke er tilgjengelige for målinger, bestemmes transformasjonsfaktoren kun for de tilgjengelige kranene.

Ved testing av treviklingstransformatorer er det tilstrekkelig å kontrollere transformasjonsforholdet for to par viklinger, og det anbefales å foreta målinger på de viklingene der kortslutningsspenningen er den minste.

I passet til hver transformator er de nominelle spenningene til de to viklingene knyttet til tomgangsmodus indikert. Derfor kan det nominelle transformasjonsforholdet lett bestemmes ut fra forholdet deres.

Det målte transformasjonsforholdet for alle trinn i trinnkobleren skal ikke avvike med mer enn 2 % fra transformasjonsforholdet til samme tapp i andre faser, enten fra de nominelle dataene eller fra dataene fra tidligere målinger. Ved et mer betydelig avvik bør årsaken klargjøres. I fravær av kortslutning i en sving kan transformatoren settes i drift.

Transformasjonsfaktoren bestemmes av følgende metoder:

a) to voltmetere;

b) AC-bro;

c) likestrøm;

d) eksempel (standard) transformator, etc.

Det anbefales at transformasjonskoeffisienten bestemmes ved metoden med to voltmetre (fig. 1).

Et skjematisk diagram for å bestemme transformasjonsforholdet ved metoden til to voltmetre for enfasetransformatorer er gitt i fig. 1, a. Spenningen påført de to viklingene til transformatoren måles samtidig av to forskjellige voltmetre.

Ved testing av trefasetransformatorer måles linjespenningene som tilsvarer terminalene med samme navn på de to testede viklingene samtidig.Påført spenning må ikke overstige transformatorens merkespenning og være for lav slik at måleresultatene ikke kan påvirkes av feil pga. spenningstap i viklingene fra tomgangsstrømmen og strømmen forårsaket av å koble måleenheten til terminalene til sekundærviklingen.

Ris. 1. Metoden for to voltmetre for å bestemme transformasjonsforholdene: a - for to-vikling og b - tre-vikling transformatorer

Den tilførte spenningen bør være fra én (for høyeffekttransformatorer) til flere titalls prosent av den nominelle spenningen (for laveffekttransformatorer) hvis det utføres tester for å verifisere passdataene til transformatorene.

I de fleste tilfeller tilføres spenningen til transformatoren fra 380 V-nettet. Ved behov kobles voltmeteret gjennom en spenningstransformator eller slås på med en ekstra motstand. Nøyaktighetsklasser av måleenheter - 0,2–0,5. Det er tillatt å koble voltmeteret V1 til forsyningsledningene, og ikke til foringene til transformatoren, hvis dette ikke påvirker målingens nøyaktighet på grunn av spenningsfallet i forsyningsledningene.

Ved testing av trefasetransformatorer påføres en symmetrisk trefasespenning til en vikling, og linje-til-linje-spenningene til terminallinjene til primær- og sekundærviklingene måles samtidig.

Ved måling av fasespenninger er det tillatt å bestemme transformasjonskoeffisienten fra fasespenningene til de respektive fasene. I dette tilfellet kontrolleres transformasjonsforholdet med enfase eller trefase eksitering av transformatoren.

Hvis transformasjonsfaktoren er satt på fabrikken, anbefales det å måle de samme spenningene under installasjonen. I fravær av en symmetrisk trefasespenning, kan transformasjonsforholdet til trefasetransformatorer med et koblingsdiagram av D / U eller U / D-vikling bestemmes ved hjelp av fasespenninger med en vekslende kortslutning av fasene.

For dette formål kortsluttes en fase av viklingen (f.eks. fase A) koblet i delta ved å koble to tilsvarende linjeterminaler til denne viklingen. Deretter, med enfaseeksitasjon, bestemmes transformasjonskoeffisienten til det gjenværende frie faseparet, som med denne metoden skal være lik 2 Kph for D/U-systemet når det mates fra stjernesiden (fig. 2). eller Kph / 2 for U / D-kretsen når den mates fra deltasiden, hvor Kf er fasetransformasjonskoeffisienten (fig. 3).

Ris. 2. Bestemmelse av transformasjonsforholdene til en transformator koblet i henhold til D / U-skjemaet, med asymmetrisk trefasespenning: a — den første; b — andre og c — tredje dimensjon

På lignende måte utføres målinger med kortsluttede fase B og C. Ved testing av transformatorer med tre viklinger er det nok å kontrollere transformasjonskoeffisienten for to viklingspar (se fig. 1, b).

Hvis transformatoren har en null og alle begynnelsen og endene av viklingene er tilgjengelige, kan transformasjonsforholdet bestemmes for fasespenninger. Transformasjonsforholdet for fasespenningene kontrolleres med enfase eller trefase magnetisering av transformatoren.

For transformatorer med belastningsbrytere bør forskjellen i transformasjonsforholdet ikke overstige verdien av kontrolltrinnet. Transformasjonsforholdet under akseptprøver bestemmes to ganger - første gang før installasjon, hvis passdata mangler eller er i tvil, og andre gang rett før igangkjøring når tomgangskarakteristikken er akseptert.

Ris. 3. Bestemmelse av transformasjonsforholdene til transformatoren koblet i henhold til U / D-skjemaet, med asymmetrisk trefasespenning: a — den første; b — andre og c — tredje dimensjon

Ris. 4. Skjematisk diagram av en universell enhet av typen UIKT-3

For å fremskynde målingen av transformasjonsforholdet brukes en universell enhet av typen UIKT-3, som det er mulig å måle effekttransformasjonsforhold og måle strøm- og spenningstransformatorer med uten å bruke en ekstern vekselstrømkilde. Samtidig med måling av transformasjonskoeffisienten bestemmes polariteten til primær- og sekundærviklingene. Målefeilen bør ikke overstige 0,5 % av målt verdi.

Prinsippet for drift av enheten er basert på å sammenligne spenningene indusert i sekundær- og primærviklingene til transformatoren med spenningsfallet ved kjente motstander (fig. 4). Sammenligningen er gjort av brokrets.